Fôring med tørt fast stoff vs. flytende fôr - når skal man ta hva?
Viktige elementer i alle biogassanlegg: tilførsel av fast materiale
Når alle disse punktene er tatt i betraktning, må det installeres egnet faststoffmaterteknologi som kan mate biomassen på en kostnadseffektiv måte i biogassanlegget. Flytende avfall fra landbruket, som gjødsel og glyserin eller rester fra fettavskillere, kan vanligvis pumpes direkte inn i råtnetanken ved hjelp av pumper. Fordi dette ofte betyr avfall som inneholder fremmedlegemer som steiner, metalldeler og urenheter (f.eks. treverk, remmer osv.), anbefaler vi bruk av kverneteknologi og fremmedlegemeutskillere for å redusere materialet til et håndterbart nivå.
Hygiene
Ved bruk av innsatsmaterialer som er underlagt hygienebestemmelser, er det nødvendig med en grundig rengjøring for å sikre at eventuelle parasitter, virus eller bakterier som finnes i materialet, og som kan utgjøre en trussel mot miljøet, blir destruert. Dette gjelder spesielt substrater av animalsk opprinnelse, som slakteriavfall og matavfall. Den vanligste prosedyren innebærer å varme opp materialet til minst 70 °C i én time, og deretter maserere det til en størrelse på maks. 12 mm. Velprøvde systemer for denne prosessen er kontaktbaserte maseratorer kombinert med fortrengningspumper. Vogelsangs fortrengningspumper pumper ofte tyktflytende og slitende avfall på en sikker måte, mens en 12 mm honeycomb-sikt i RotaCut-makseratoren sørger for at alle elementer reduseres til maksimalt tillatt størrelse. Spesielle tilleggsutstyr sørger for at ingen inngående materialer slipper ubehandlet gjennom maceratoren.
Matingsprosess for ikke-flytbar biomasse
Biogassanlegg fôres hovedsakelig med ikke-flytbart fast materiale (også kalt substrater). Fôringsprosessene kan grovt sett deles inn i to kategorier: Fôring med tørt fast materiale og flytende fôring. Ved fôring med tørt fast materiale føres råstoffet direkte inn i råtnetanken. Den mest brukte metoden er mateskruer, som transporterer det faste materialet oppover og ned på den organiske suspensjonen. Den største fordelen med denne teknologien er de relativt lave investeringskostnadene. Faststoffet må imidlertid omrøres av omrørerne i råtnetanken, noe som bare er mulig ved svært høye energinivåer. Teknikken er heller ikke fullt ut egnet for langfibrede substrater (f.eks. bilgress, halm eller landbruksavfall som møkk).
Ved flytende fôring blandes biomassen først med en flytende suspensjon, digestatet eller såkalt resirkulering fra råtnetanken. Denne prosessen kalles også mosing. Den resulterende fôrmosen transporteres deretter til fermenteringsrommet (dette betyr vanligvis pumpet). Fordelene med denne fremgangsmåten er at biomassen ankommer råtnetanken i flytende form, og at blandingen krever betydelig mindre energiforbruk med et råtneinnhold som blander seg godt med den organiske suspensjonen. Hvis også faststoffet behandles samtidig, vil det reduserte energibehovet også ledsages av økt gassproduksjon. Dette reduserer også det utbredte problemet med dannelse av flytelag betydelig.
Alternativt finnes det flytende fôringssystemer som i tillegg til fornybare materialer også kan fôre organisk avfall med svært ulike egenskaper. Mange biogassanlegg benytter seg av slike systemer. Enten fordi de også ønsker å bruke vekster som poteter eller rødbeter i tillegg til klassiske fornybare materialer, eller fordi biomassen som brukes, har svært varierende egenskaper (f.eks. matavfall eller organisk husholdningsavfall). Andre biogassanlegg reagerer svært fleksibelt fordi de kjøper opp den biomassen som for øyeblikket er tilgjengelig på markedet til gunstige vilkår. Systemer som PreMix er utviklet for denne typen biogassanlegg. De kan mate mange forskjellige typer biomasse inn i råtnetanken på en pålitelig, enkel og velmalt måte, noe som er et grunnleggende krav for økonomisk drift av disse biogassanleggene.
